Hvem betaler for lovpålagt kurs? Arbeidsgiver eller ansatt?

Som hovedregel er det arbeidsgiveren som skal betale når en ansatt trenger et lovpålagt kurs for å utføre arbeidet sitt.

Arbeidsgiver skal både dekke kursutgiften og betale vanlig lønn for tiden som brukes på nødvendig opplæring. Opplæringen bør gjennomføres i arbeidstiden.

Dette gjelder typisk kurs og opplæring innen FSE, fallsikring, stillas, personløfter, arbeidsutstyr, kjemikalier og andre områder hvor arbeidsgiveren må dokumentere at den ansatte har nødvendig kunnskap.

Hvorfor skal arbeidsgiveren betale?

Arbeidsgiver har ansvar for at arbeidet kan utføres på en trygg og lovlig måte. Dette følger blant annet av arbeidsmiljøloven § 2-1, som sier at arbeidsgiveren skal sørge for at bestemmelsene i loven blir overholdt.

Arbeidstilsynet sier det tydelig i sin veiledning om opplæring:

Arbeidsgiver skal dekke utgiftene til opplæringen.
Opplæringen bør skje i arbeidstiden.
Arbeidsgiver skal betale lønn tilsvarende ordinær arbeidstid under opplæringen.

Se Arbeidstilsynets veiledning om generelle krav til opplæring.

Ansvaret kan ikke flyttes over på arbeidstakeren bare fordi den ansatte får et kursbevis som også kan brukes hos en senere arbeidsgiver.

Gjelder dette både kursavgift og arbeidstid?

Ja, når opplæringen er nødvendig for arbeidet den ansatte er satt til å utføre, skal arbeidsgiveren normalt dekke:

kursavgiften
nødvendig materiell
lønn under opplæringen
nødvendig reise og opphold når kurset krever det

Opplæringen bør så langt som mulig legges til den vanlige arbeidstiden. Hvis den gjennomføres utenfor vanlig arbeidstid, skal tiden fortsatt behandles som betalt arbeidstid. Om den også gir rett til overtidstillegg, kan avhenge av samlet arbeidstid, arbeidsavtalen og en eventuell tariffavtale.

Eksempler på kurs arbeidsgiver normalt skal betale

Arbeidsgiver skal normalt betale når kurset er nødvendig for at den ansatte skal kunne utføre oppgavene virksomheten har gitt personen.

Dette kan blant annet være:

FSE-opplæring for arbeid på eller nær elektriske anlegg
fallsikringskurs og praktisk opplæring i fallsikringsutstyr
stillaskurs for montering, endring og kontroll av stillas
personløfter- og liftkurs
opplæring i truck, kran eller anleggsmaskin
kurs i diisocyanater
asbestopplæring
opplæring i farlige kjemikalier
nødvendig førstehjelpsopplæring
utstyrsspesifikk opplæring

Arbeidstilsynet beskriver arbeidsgiverens ansvar for dokumentert, sertifisert og utstyrsspesifikk opplæring i sin oversikt over sikkerhetsopplæring.

Hva hvis kurset er et krav for å få jobben?

Situasjonen kan være annerledes hvis en person ikke er ansatt ennå, og arbeidsgiveren søker etter noen som allerede har et bestemt kurs eller kompetansebevis.

En arbeidssøker som på eget initiativ tar truckførerkurs, kranførerkurs eller annen utdanning for å bli kvalifisert til flere jobber, må normalt betale selv. Personen har da ingen arbeidsgiver som har pålagt kurset som en del av et eksisterende arbeidsforhold.

Dette bør skilles fra en situasjon der arbeidsgiveren:

ansetter personen,
gir personen arbeidsoppgaver som krever opplæring, og
sender den ansatte på kurs.

I det siste tilfellet er det normalt arbeidsgiveren som skal betale.

Hvem som dekker kurset før ansettelse, kan også avtales som en del av tilbudet om jobb. Avtalen bør være skriftlig.

Hva med frivillig videreutdanning?

Arbeidsgiveren trenger ikke automatisk å betale for all utdanning en ansatt ønsker å ta.

Den ansatte må ofte betale selv når utdanningen:

tas på eget initiativ
ikke er nødvendig i den nåværende jobben
først og fremst kvalifiserer til et annet yrke
ikke er pålagt av arbeidsgiveren
ikke er nødvendig for virksomhetens arbeid

Det avgjørende er altså ikke bare om kurset er nyttig. Spørsmålet er om arbeidsgiveren er pålagt å gi opplæringen, eller om opplæringen er nødvendig for arbeidet personen er ansatt til å utføre.

Tariffavtaler og interne ordninger kan gi bedre rettigheter enn minimumskravene.

Kan arbeidsgiver kreve at den ansatte betaler tilbake?

For vanlig, nødvendig sikkerhetsopplæring bør arbeidsgiveren ikke skyve kostnaden over på den ansatte gjennom et krav om tilbakebetaling.

Ved lengre og kostbar videreutdanning som går ut over den opplæringen arbeidsgiveren plikter å gi, kan partene i noen tilfeller inngå en avtale om bindingstid eller delvis tilbakebetaling. En slik avtale må være tydelig, rimelig og inngått på forhånd.

Dette må ikke blandes sammen med korte, lovpålagte kurs som arbeidsgiveren trenger for å kunne sette den ansatte til arbeid.

Arbeidsgiver kan heller ikke uten videre trekke kurskostnaden fra lønn eller feriepenger. Reglene om lønnstrekk står i arbeidsmiljøloven § 14-15. Arbeidstilsynet forklarer at en generell klausul i arbeidsavtalen normalt ikke er nok til å gjennomføre et konkret trekk. Les mer på siden om trekk i lønn og feriepenger.

Hvem betaler for opplæring av verneombud og AMU?

Her er reglene ekstra tydelige. Arbeidsgiveren skal dekke utgiftene til nødvendig opplæring for verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalget.

Opplæringen skal fortrinnsvis foregå i arbeidstiden. Deltakeren skal ha tjenestefri med full lønn. Hvis opplæringen legges til fritiden, skal det betales lønn som for ordinær arbeidstid.

Dette følger av forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 3-20.

Hva gjelder for selvstendig næringsdrivende?

En selvstendig næringsdrivende har ingen arbeidsgiver som betaler kurset. Personen eller virksomheten må derfor normalt dekke nødvendig opplæring selv.

Dette gjelder for eksempel en selvstendig håndverker som trenger kurs i diisocyanater, fallsikring eller bruk av arbeidsutstyr for å utføre oppdrag på en trygg og lovlig måte.

En oppdragsgiver kan avtale å dekke kurset, men det er ikke det samme som arbeidsgiverens ansvar overfor en ansatt.

Hva bør den ansatte gjøre hvis arbeidsgiveren nekter?

Be først arbeidsgiveren om en skriftlig forklaring på hvorfor den ansatte skal betale. Vis gjerne til Arbeidstilsynets veiledning, som sier at arbeidsgiver skal dekke utgifter og lønn ved nødvendig opplæring.

Den ansatte kan også ta saken opp med:

verneombudet
tillitsvalgt eller fagforeningen
virksomhetens HMS-ansvarlige
Arbeidstilsynets svartjeneste
en advokat dersom det gjelder et større pengekrav

Ikke godta lønnstrekk uten å undersøke om arbeidsgiveren faktisk har lovlig grunnlag for det.

Hvem betaler?

Er du allerede ansatt, og kurset er nødvendig for arbeidet arbeidsgiveren setter deg til? Da skal arbeidsgiveren som hovedregel betale kursavgiften og lønn for tiden som brukes.

Tar du kurset på eget initiativ for å kvalifisere deg til en ny jobb? Da må du vanligvis betale selv, med mindre noe annet er avtalt.

Er det frivillig utdanning som ikke er nødvendig i jobben? Da avhenger betalingen av avtalen med arbeidsgiveren, interne ordninger og eventuell tariffavtale.